Er bankfusjoner til fordel for kundene?

Av Klaus-Anders Nysteen, styreleder Heder Bank

Opprinnelig publisert i Finansavisen

I løpet av de siste ti årene er det etablert ni nye banker i Norge. Av disse er det fem som retter seg mot bedriftsmarkedet, hovedsakelig små og mellomstore bedrifter. De øvrige er nisjebanker som enten tilbyr refinansiering, forbrukslån eller kredittkort. Samlede utlån for disse bankene i 2024 var et godt stykke under 1 prosent av totale utlån fra norske banker til private og bedrifter.

Fusjonsfordeler

Samtidig pågår det en betydelig konsolidering ved at banker slår seg sammen. Fusjonene er som regel begrunnet i kostnadsgevinster (skalafordeler) eller regulatoriske forhold.

Det er mange kilder til skalafordeler i bank, både på systemsiden og hva gjelder hovedkontorfunksjoner. Når bankbalansen blir større, blir kostnadene i prosent av eiendelene mindre og de finansielle nøkkeltallene blir dermed bedre.

Regulatoriske årsaker kan for eksempel være at «store banker» frem til nå har kunnet holde mindre egenkapital enn «små banker». Kjøper en «stor bank» en «liten bank» blir den fusjonerte virksomheten mer kapitaleffektiv. Det er dessuten en realitet at det er vanskelig for de minste bankene å tiltrekke seg nødvendig kompetanse. Det er rett og slett for vanskelig for de små å henge med i tiden.

Fagre løfter

En ting er fordeler som hovedsakelig er til gunst for bankens regnskaper og eiere, men hva med kundene? For å «rettferdiggjøre» sammenslåingen peker bankene gjerne på bedre digitale løsninger, bredere produkttilbud og økt tilgjengelighet som gevinster for kundene. Da SpareBank 1 Østlandet og SpareBank 1 Sørøst-Norge varslet fusjon, ble det løftet frem at kundene ville få tilgang til flere rådgivere, mer moderne nettløsninger og et styrket lokaltilbud.

Nordea trakk ved oppkjøpet av Gjensidige Bank frem fordeler som tilgang til en mer avansert mobilbank og et bredere investeringsunivers. Også utenfor banksektoren brukes slike argumenter. Da Canal Digital og Viasat fusjonerte til Allente, ble det fremhevet at kundene ville få én plattform for TV og strømming — med forenklet tilgang og samlet kundeservice. Slike løfter gjentas ofte i fusjonsprosesser, og hensikten er tydelig: å skape forståelse og aksept hos kundene i en overgangsperiode preget av usikkerhet.

Hva får kundene?

Det kunne jo tenkes at skalafordeler og andre fusjonseffekter førte til mer effektiv og bedre drift, og at deler av denne gevinsten ble delt med kundene.

Dessverre er det lite som tyder på at det er slik i bankverdenen. Få bankkunder opplever at bankene etter en fusjon setter ned prisen eller kommer med bedre produkter og mer fleksible systemer.

Min påstand er at mange av de fordelene som trekkes frem ikke nødvendigvis er de kundene faktisk ønsker seg eller etterspør. Det beste privatøkonomiske rådet man kan gi kunder er stort sett at de skaffer seg et boliglån til lavere rente eller en bruks- eller sparekonto der innestående faktisk forrentes. «Fordeler» som ikke kan måles i kroner (lavere rente) eller tid (enklere/bedre systemer) er egentlig bare tomme og fagre ord.

Vanskelig å se kundenes fordeler

Ser man på oversikten over de beste boliglåns- og innskuddsrentene på Finansportalen er det veldig vanskelig å argumentere for at de store bankene deler noen fordeler med kundene. Storbankene tilbyr stort sett ganske dårlige betingelser.

Vi har også sett spektakulære fall i merkevarvareverdi når gamle bankkunder faktisk får dårligere løsninger enn før sammenslåing. Eksempelvis oppnådde Sbanken, som er overtatt av DNB, i 2024 en kundetilfredshetsscore på 52,6, det laveste resultatet i den årlige EPSI-undersøkelsens historie. Dette representerer en dramatisk tilbakegang fra tidligere år, hvor banken ofte lå i toppsjiktet.

Lite tyder på at fusjonsbølgen i banknæringen har kommet kundene til gode, i alle fall ikke det store antallet kunder med ryddig økonomi som fungerer som bankenes melkekyr, de som sitter stille og verken klager eller bytter bank.

Må ikke være slik

Mange banker fusjonerer, og det er få som kommer til. De som har etablert seg er små, og nisjepreget. Men det må nødvendigvis ikke være slik. I mange industrier har det kommet til nye utfordrere som faktisk slår seg inn i markedet og blir en spiller å regne med. Noen er veldig innovative og utfordrer eksisterende forretningsmodeller (Uber og Airbnb), mens andre skaper en inkrementell forbedring som faktisk gir kundene en bedre opplevelse eller lavere priser (hjemleveranse av dagligvarer).

Jeg er opptatt av å heie på de som tar risiko og prøver noe nytt. Dersom disse virkelig tar tak i de problemene som kundene opplever og er veldig fokuserte på reell kundenytte, har jeg stor tro på at disse vil lykkes. Da vil kundene både forstå og omfavne «nye» produkter, tjenester og løsninger.